Jeg husker 11.september 2001 som om det var i går.
Jeg gikk på barneskolen og hadde blitt med en venn hjem etter skolen. Hun hadde en eldre bror som satt og så på nyhetene på tv'n. Tv'n stod rett ved døra til rommet til venninnen min og idet vi gikk inn døra til rommet hennes, så sier broren hennes "Oi, et fly har kræsja i en bygning i usa!" Jeg husker vi sa at det var ikke noe å bry seg om. Det var jo bare et lite fly i en stor bygning. Ikke visste vi at det dreide seg om et stort Boing fly! Ikke mange sekundene etter sa broren hennes "Nå kom det enda et fly!".
Da ble det noe helt annet og vi skjønte at det var noe alvorlig. Vi stod da å så på tv skjermen som viste bilde av de to flyene som kræsjet rett inn i Twin Towers.
Bildet av flyet som kræsjer og den grå røyken blandet med støv kommer "stormende" mot kameramannen og menneskene som i frykt for å brenne inne hopper ut av vinduet flere meter over bakken sitter brent fast i minnet.
fredag 19. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Enig med deg. Jeg rror ikke noen av oss som opplevde "terror på direkten", for ikke å snakke om alle gangene det ble vist etterpå, glemmer det. Når alt ble filmet, blir det "mer levende" enn bare å lese om hendelser. Eller hva?
Legg inn en kommentar